for tiden (en oppdatering)

i tiden etter idol har jeg jobbet meg halvt ihjel. jeg har spilt der folk har gitt meg sjangsen, jeg har opprettet et firma, jeg har gitt ut to singler og jeg sjonglerer fem jobber ved siden av musikken. jeg er konstant blakk, sliten og til tider sur. sånn som idag. jeg trenger en sjangse. jeg trenger at noen har trua på meg og ønsker å satse. alene er jeg føkkings lost. jeg overdriver nok ikke om jeg sier jeg har sendt ut 200 mail den siste uka. jeg har sendt mailer til bookingfolk, festivaler, radiostasjoner, aviser, konsertarenaer, management og promotører. jeg har ikke fått ett eneste svar. jeg har ringt utallige folk for å prøve å komme meg inn hos de og jeg får ikke svar. singelen jeg slapp for en uke siden gjør det ikke så fryktelig bra. jeg som elsker den sangen og er så ufattelig stolt av den. folk kjøper den rett og slett ikke. ok, tenker jeg. jeg driver med dette fordi jeg ikke vil gjøre noe annet. folk jobber seg halvt ihjel i mange år før de får en sjangse og jeg kan jo ikke gi meg etter ett år. eller kan jeg det?! denne bransjen er så full av lovord og avtaler, men det er så mye snakk og så lite handling. jeg er ikke laget for dette, tror jeg. jeg valgte å bli med på idol for å gi meg selv ett spark i rævva for å komme igang med musikken igjen. det har jeg klart. jeg visste hele tiden at det var i tiden etter idol jobben startet. jeg hadde ett nøkternt syn på idol og skjønte at dette ikke var en enkel vei inn i musikkbransjen, men jeg tror ikke jeg forberedte meg nok. fy flate. sånn, da fikk jeg lufta tankene mine litt. hej då.